Uavhengig russisk avis Novaja Gazeta stanser driften etter regjeringens press

Den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta stanset sin virksomhet 9. november 2026. Publikasjonen, som var kjent for undersøkende rapportering om statlig korrupsjon, forlot sitt kontor i sentrum av Moskva samme dag. Nedleggelsen følger en periode med økende press fra myndighetene, inkludert at regjeringen utpekte mediet som en «utenlandsk agent» i september 2026.

Bakgrunn og økonomiske utfordringer

Novaya Gazeta har en historie som strekker seg over 33 år. Den ble grunnlagt i 1993 basert på prinsippet om "glasnost", eller åpenhet, ved hjelp av Nobels fredsprismidler levert av Mikhail Gorbatsjov. Selv om mediet lenge hadde vært en fremtredende stemme i russiske medier, ble driften betydelig endret i 2022 da det sluttet å publisere sin trykte utgave etter invasjonen av Ukraina.

Avisen møtte alvorlige økonomiske vanskeligheter som førte til at den ble stengt. Ifølge rapporter sluttet bankene å behandle leserdonasjoner som tidligere hadde støttet avisens drift. Dette tapet av finansiering, kombinert med "utenlandsk agent" -betegnelse, bidro til beslutningen om å avslutte aktivitetene. Dmitry Muratov, en medstifter og tidligere sjefredaktør som vant Nobels fredspris i 2021, kritiserte myndighetenes undertrykkelse av ytringsfriheten. Han uttalte at undertrykkelsen i landet utvides og blir like intens som en storm, og la til at konstitusjonelle bestemmelser for politiske og sivile rettigheter i praksis er ikke-funksjonelle.

Motstridende beretninger om nedleggelse

Det er en tvist om den primære årsaken til avisens oppløsning. Mens Novaya Gazeta tilskriver nedleggelsen regjeringspress og tap av finansiering, har Kreml presentert et annet perspektiv. Dmitry Peskov, en talsmann for den russiske presidentadministrasjonen, beskrev nedleggelsen som en normal utskiftning i medielandskapet.

Nedleggelsen har også fremhevet dype divisjoner om tilstanden til de russiske retts- og straffesystemene. Dmitry Muratov har bedt om en bredere våpenhvile i Ukraina og løslatelse av rundt 4.000 politiske fanger. Kreml har imidlertid benektet eksistensen av politiske fanger og forsvart nødvendigheten av sensurlover. Disse motstridende påstandene understreker den pågående spenningen mellom uavhengige medieenheter og statlige myndigheter i Russland.

Ordliste

• glasnost — Glasnost er et prinsipp som betyr åpenhet. Det ble brukt som grunnlag for grunnleggelsen av avisen Novaja Gazeta.